Vil du delta i et forskningsprosjekt?

Er du dame mellom 18 og 35 år og har en BMI (KMI) mellom 17,5 og 35 og bor i Oslo-området?

Da kan du være aktuell for et forskningsprosjekt som har til hensikt å undersøke hva slags behandlingsmetode som er mest effektiv for spiseforstyrrelser.

Ta kontakt dersom du sliter med forholdet til mat, kropp, følelser. Du trenger ikke være diagnostisert med en spiseforstyrrelse.

Prosjektet er en doktorgradsstudie av stipendiat Therese Fostervold Mathisen og med Professor Jorunn Sundgot-Borgen som veileder.

I korte trekk er det kognitiv adferdsterapi som skal sammenlignes med kostholdsveiledning og fysisk trening.

Studien gjennomføres fra 2014 til 2016.

 

For mer informasjon om prosjektet og kontaktinformasjon, følg lenken til F.A.K.T.

 

Advertisements

Ønsketema og spørsmål

Dere som følger bloggen er en eksklusiv liten gruppe. Og fordi dere er få, vil jeg gjerne skrive om det dere er opptatt av. Derfor er det veldig fint om dere kan gi meg et hint om det er spesielle ting dere vil at jeg skal gripe fatt i eller legge igjen spørsmål i kommentarfeltet hvis dere lurer på noe. 

Oppdateringene herfra er sporadiske, og det krever en god del å skrive mange av innleggene, så litt hjelp er godt å få. 

 

Er det lett å forstå innleggene eller er de krevende?

 

 

Festdag – skrekkdag?

Blikket søker over plassen, leter etter trygge steder der hun kan være i fred. Et sted der ingen ser henne er det stedet hun trenger. Et sted å puste, et nødvendig opphold fra alle de andre.

Overalt er det mennesker, både kjente og ukjente. Alle i pentøy ikledd forventninger. Lukten brer seg utover området, innover henne. Lukten av nystekte vafler er lukten av angst som gjør henne desperat etter å komme seg vekk fra det som truer. Under den lett nervøse, men likevel hyggelige framtoningen vibrerer angsten og trangen mot å løpe, men hun vet at hun ikke kan flykte. Det eneste hun kan, er å flykte innover i seg selv til et sted der ingen kan nå henne, der hun glemmer trusselen og later som ingenting.

En festdag for andre, en skrekkdag for henne. En dag full av spisepress og undrende blikk når hun sier hun er mett. Misunnelsen, avskyen og stoltheten hun føler fordi hun kan avstå, blander seg og lager et uoversiktlig kaos. Spiseambivalensen gjør at hun holder ut en stund til, samtidig som hun lengter etter tiden for seg selv, slik at hun endelig kan puste igjen og gjøre det mest private hun vet om:

Spise. Alene. 

 

(innlegget er publisert første gang i 2011)

 

Lese om spiseforstyrrelser?

På mammutsalget, som starter i morgen, kommer to bøker om spiseforstyrrelser på salg.

Kristine GetzHvis jeg forsvinner, ser du meg da?

2014-02-16 17.40.10

Kristine skriver om hvordan spiseforstyrrelsen hindret henne i å se livet som det var. Hun tar oss med gjennom studier, avbrutte studier og hvordan forholdet til samboeren holdt motet opp i henne.

Noen ganger tror jeg at forholdet til samboeren var det som holdt henne i live i det hele tatt. Kristine skriver drivende og det var vanskelig å legge boken fra seg. Jeg liker godt at fokuset er på det eksistensielle, ikke på antall kilo og talte ribben.

Hvordan kan et menneske forsvinne uten å bli borte?

Linnéa MyhreEvig Søndag har jeg dessverre ikke lest, men den er kjøpt for mange måneder siden. Jeg har hørt den skal være god. Hvis du har lest den, vil jeg gjerne høre fra deg!

2014-02-16 17.40.41

Trendmat og annen mat

Kosthold, og særlig jenters misnøye med egen kropp, har alltid vært kilde til tykke lommebøker hos kyniske mennesker.

Så lenge jeg har fulgt med (lenge, iallfall sånn halvveis..) har trendene kommet og gått, med mange tapte kilo som siden har kommet på igjen, som resultat. I tillegg til stor sorg og fortvilelse over å ikke lykkes, har selvbebreidelsen fulgt i kjølvannet. Den er treg og vond å bli kvitt. Den setter seg på selvbildet.

Det er fristende å slenge seg på en kur for å bli kvitt litt for mye av seg selv, men jeg tror at den ofte gjør vondt verre. Forbrenningen kan komme ut av balanse og skape trøbbel. Resultatet kan bli at du legger på deg litt mer for hver gang og plusser på med mer fortvilelse, det blir en negativ spiral.

Den enkle løsningen er den beste, nemlig å finne ut hvorfor du ønsker å miste vekt og få oppfølging av en kompetent person – ikke en tilfeldig person på nett eller en som hevder å ha funnet Løsningen og som er svært selektiv i etingen. Variert kosthold er det som fungerer best i lengden, i kombinasjon med trening – både for kropp og sjel.

Jeg har dessuten stor tro på at det er lurt å la den ønskede vektreduksjonen skje i samråd med noen som forstår sammenhengen mellom kropp og psyke. Å miste en del av sin kropp, handler også om hvordan en definerer seg selv og hva en vektlegger.

Hvem er jeg når en stor del av kroppen min forsvinner?

Hvor stor del av meg ligger i kroppen?

Har du prøvd mange slankekurer? Hva følte du etterpå?

Inspirasjon til innlegget er hentet her: Kostholdsangst – Nettavisen

Bli frisk av spiseforstyrrelser med selvhjelpsgrupper på nett

Når livet er skikkelig dritt og alle andre er vellykkede, og får til alt en selv ikke har sjanse til å drømme om engang, da er det sinnsykt godt å kunne trekke seg tilbake med en diger kopp te – og finne akkurat dem som forstår hvordan en har det. Da kan en stenge ute alle de super vellykka folkene som får til alt de prøver på bare de nyser eller gulper opp et halvt ord.

Fellesskapet på nett er unikt. Her har jeg funnet venner og folk jeg ellers aldri ville fått kontakt med. Her finner jeg folk jeg savner i det «private» nettverket mitt. Og det gjør at jeg føler meg hel!

Da jeg hadde spiseforstyrrelser, var internett i sin spede barndom, det var noe bare nerder drev med og selv hadde jeg ikke engang mobiltelefon. Hvis jeg skulle finne folk i samme situasjon som meg selv måtte jeg enten kjenne dem fra før eller oppsøke en forening som IKS. Det gjorde jeg, men ikke før jeg var blitt frisk, så å si.

Hjelp til å bli frisk fikk jeg fordi jeg visste hva jeg trengte og hvor jeg skulle gå. Det er muligens unikt, men slik var det altså for meg. Jeg har vært frisk nesten tjue år. Likevel er jeg sånn cirka opptatt av spiseforstyrrelser ennå. Derfor denne bloggen.

Folk er forskjellige og trenger ulike ting for å finne ut hvorfor livet er vanskelig. Ikke alt har raske, enkle løsninger. For noen, som meg selv, var ikke løsningen komplisert. Jeg visste hvorfor jeg kødda med mat, hva det betød. Når man vet det, er man på god vei mot målet «frisk», er min erfaring. For andre er et strukturert behandlingsforløp nødvendig for å forstå og bli frisk. Jeg er opptatt av at det ikke skal være pasientens ansvar å finne riktig behandlingsmetoder, det må være legens ansvar. På den annen side er det du som kjenner deg selv best.

Noen slike behandlingsfilosofier og – kunnskaper skriver jeg om her. Jeg synes det er viktig å vite hva som fins. Det ser ut som om det er en del forskning på spiseforstyrrelser og det er veldig bra! Kunnskap er forutsetningen for å gi riktig behandling som faktisk virker. Dessuten er det viktig å finne ut hvem som trenger hva før alt mulig av behandling settes igang. Å være syk er belastende nok om ikke man skal ha behandlingsbelastning i tillegg.

Å snakke kan rett og slett være vanskelig noen ganger, ordene limer seg på innsiden og strengen som forbinder ord med lyd slites vekk. Å skrive kan være mye lettere, den tastaturkjente trenger ikke engang ha øynene åpne. Derfor er det supert at det fins tilbud om epostbaserte selvhjelpsgrupper.

Jeg tror det kan gjøre at flere tør oppsøke hjelp. Det er bra for deg som vil være anonym, som ikke har mulighet for å reise til et felles møtested og for deg som sliter i sosiale settinger. Ikke minst er det bra for oss som er flinkere til å formulere oss skriftlig enn muntlig.

IKS arrangerer selvhjelpsgrupper på nett. Når mange nok melder seg på, settes en ny gruppe igang. Sjekk gjerne IKS sine nettsider om dette: E-SHG (= elektronisk selvhjelpsgruppe).

Hvilke behandlingsformer har du prøvd? Har du kontakt med folk på nett som du savner i ditt andre nettverk? 

Enkelt-penkelt å bli frisk fra spiseforstyrrelser!

Spiseforstyrrelser er følelser, og næringsopptaket virker inn på følelsene. Sånn sett er det logisk at spiseforrstyrrelsene gir psykiske virkninger. Med det som utgangspunkt er det derfor logisk å tenke seg at dersom bare maten reguleres, så vil den psykiske helsen bli hevet og pasienten vil ta til fornuft. Det siste der var fleipete sagt og jeg beklager det.

En svensk metode viser seg å være effektiv, for hele 75 % ble symptomfriske etter et år og bare 10 % fikk tilbakefall i løpet av fem års oppfølging. Det siste imponerer meg. Likevel er jeg litt skeptisk til om pasientene ble helt friske eller om de bare ble friske fra spiseforstyrrelsen. For en del som sliter med spiseforstyrrelser blir symptomfrie, men utvikler andre problemer istedenfor. Jeg har ikke lest selve studien, kun i Dagens Medisin.

Behandlingen går kort sagt ut på å lære seg å spise normalt (hva nå det er), gjenkjenne sult- og metthetsfølelsen (som tar tid å sette igang igjen. I starten kan det skape masse angst). I tillegg til dette er varmebehandling (jeg er ikke sikker på hva det går ut på), kontroll av fysisk aktivitet og til slutt forberedelser til å komme tilbake til et sosialt liv.

Altså handler det om å få rutiner på livet igjen og få tilbake det sosiale nettverket dersom dette har lidd under sykdomsperioden. Rutiner og forutsigbarhet er det som setter rammer rundt livet. Det er temmelig grunnleggende for et godt liv. Dersom rammene uteblir, kan det lett bli slik at mange andre ting raser sammen. Særlig i kriser, er det viktig å opprettholde «det normale» livet.

Hva har hjulpet deg til å beholde kontakt med venner gjennom sykdomsperioder og andre tunge perioder av livet?

Les om studien på Dagens Medisin eller på PubMed.

Hvis du vil lese mer om forskning på spiseforstyrrelser, kan du lese i kategori for Forskning her på bloggen.