Bli frisk av spiseforstyrrelser med selvhjelpsgrupper på nett

Når livet er skikkelig dritt og alle andre er vellykkede, og får til alt en selv ikke har sjanse til å drømme om engang, da er det sinnsykt godt å kunne trekke seg tilbake med en diger kopp te – og finne akkurat dem som forstår hvordan en har det. Da kan en stenge ute alle de super vellykka folkene som får til alt de prøver på bare de nyser eller gulper opp et halvt ord.

Fellesskapet på nett er unikt. Her har jeg funnet venner og folk jeg ellers aldri ville fått kontakt med. Her finner jeg folk jeg savner i det «private» nettverket mitt. Og det gjør at jeg føler meg hel!

Da jeg hadde spiseforstyrrelser, var internett i sin spede barndom, det var noe bare nerder drev med og selv hadde jeg ikke engang mobiltelefon. Hvis jeg skulle finne folk i samme situasjon som meg selv måtte jeg enten kjenne dem fra før eller oppsøke en forening som IKS. Det gjorde jeg, men ikke før jeg var blitt frisk, så å si.

Hjelp til å bli frisk fikk jeg fordi jeg visste hva jeg trengte og hvor jeg skulle gå. Det er muligens unikt, men slik var det altså for meg. Jeg har vært frisk nesten tjue år. Likevel er jeg sånn cirka opptatt av spiseforstyrrelser ennå. Derfor denne bloggen.

Folk er forskjellige og trenger ulike ting for å finne ut hvorfor livet er vanskelig. Ikke alt har raske, enkle løsninger. For noen, som meg selv, var ikke løsningen komplisert. Jeg visste hvorfor jeg kødda med mat, hva det betød. Når man vet det, er man på god vei mot målet «frisk», er min erfaring. For andre er et strukturert behandlingsforløp nødvendig for å forstå og bli frisk. Jeg er opptatt av at det ikke skal være pasientens ansvar å finne riktig behandlingsmetoder, det må være legens ansvar. På den annen side er det du som kjenner deg selv best.

Noen slike behandlingsfilosofier og – kunnskaper skriver jeg om her. Jeg synes det er viktig å vite hva som fins. Det ser ut som om det er en del forskning på spiseforstyrrelser og det er veldig bra! Kunnskap er forutsetningen for å gi riktig behandling som faktisk virker. Dessuten er det viktig å finne ut hvem som trenger hva før alt mulig av behandling settes igang. Å være syk er belastende nok om ikke man skal ha behandlingsbelastning i tillegg.

Å snakke kan rett og slett være vanskelig noen ganger, ordene limer seg på innsiden og strengen som forbinder ord med lyd slites vekk. Å skrive kan være mye lettere, den tastaturkjente trenger ikke engang ha øynene åpne. Derfor er det supert at det fins tilbud om epostbaserte selvhjelpsgrupper.

Jeg tror det kan gjøre at flere tør oppsøke hjelp. Det er bra for deg som vil være anonym, som ikke har mulighet for å reise til et felles møtested og for deg som sliter i sosiale settinger. Ikke minst er det bra for oss som er flinkere til å formulere oss skriftlig enn muntlig.

IKS arrangerer selvhjelpsgrupper på nett. Når mange nok melder seg på, settes en ny gruppe igang. Sjekk gjerne IKS sine nettsider om dette: E-SHG (= elektronisk selvhjelpsgruppe).

Hvilke behandlingsformer har du prøvd? Har du kontakt med folk på nett som du savner i ditt andre nettverk?